Som de sosiale elefantene eksisterer kvarkene bare i grupper med andre kvarker og finnes aldri alene. Partikler som er satt sammen av kvarker kalles

Selv om de enkelte kvarkene har elektriske ladninger som er brøkdeler av det vi kaller elementærladningen, setter de seg sammen på en slik måte at hvert hadron i sum har en heltallsladning. En annen egenskap ved hadronene er at de ikke har noen total fargeladning selv om kvarkene selv har fargeladning (vi skal snakke mer om dette senere).

Det fins to typer hadroner (prøv å sette datamusa di på elefantene):

...er hadroner som er bygget opp av tre kvarker (qqq). Fordi de er bygd opp av to opp-kvarker og en ned-kvark (uud), er protoner baryoner. Det samme gjelder nøytroner (udd).

...inneholder en kvark (q) og en antikvark (). Et eksempel på et meson er et nøytralt pion (0), som blant annet består av en oppkvark og en anti-oppkvark. Antipartikkelen til et meson har byttet om kvarken og antikvarken, så 0 er sin egen antípartikkel! Fordi et meson består av en partikkel og en antipartikkel, er det veldig ustabilt. K-mesonet (K-) lever mye lenger enn de fleste mesoner. Det er grunnen til at det ble kalt "sært", en betegnelse som ble overtatt av "særkvarken", en av bestanddelene i K-mesonet.

En underlig ting med hadroner er at bare en veldig liten del av massen til hadronene skyldes kvarkene de består av.