Nå vet vi at den sterke fargekraften binder kvarkene sammen fordi kvarker har fargeladning. Men det forklarer fortsatt ikke hva som holder kjernen sammen siden elektrisk positive protoner frastøter hverandre på grunn av den elektromagnetiske kraften, og protoner og nøytroner er fargenøytrale.

Så hva holder kjernen sammen?

En kortversjon av svaret er at når protonene og nøytronene (vi kaller dem med et fellesnavn for nukleonene) er tilstrekkelig nærme hverandre, kan kvarkene inni et nukleon føle den sterke fargekraften fra kvarkene i nabonukleonet. Og fargekraften kalles ikke sterk for ingenting: den er mer enn sterk nok til fullstendig å vinne over den frastøtende elektromagnetiske kraften.

Denne kraften som virker mellom kvarkene og i utgangspunktet mellom fargenøytrale nukleoner bare de er nær nok hverandre, kalles sterk kjernekraft, og vi forstår nå at den ikke er noe annet enn en avledet form av den fundamentale fargekraften.