Ting med lang bølgelengde er som basketballene i hulehistorien fordi ingen av dem kan informere oss om små detaljer i det de treffer. Ting med kort bølgelengde derimot, er som klinkekulene: de kan gi oss temmelig detaljert informasjon om det de treffer. Jo kortere prosjektilets bølgelengde er, jo mer informasjon kan vi få om blinken.

Et eksempel på oppløsning i forhold til bølgelengde er et svømmebasseng. Hvis du har et svømmebasseng med en meter lange bølger (bølgelengde på en meter), passerer bølgene en stav uten at det merkes fordi en-meters bølger ikke merker en så liten blink.

Alle partikler har bølge-egenskaper. Så når en partikkel brukes som et prosjektil, må vi bruke partikler med kort bølgelengde for å få detaljert informasjon om små ting. En tommelfinger-regel er at en partikkel bare kan gi informasjon om detaljer som er større eller lik partikkelens bølgelengde. For å skaffe informasjon om mindre detaljer, må vi bruke prosjektiler med kortere bølgelengde.

Dette var temmelig omtrentlige forklaringer av et vanskelig emne. En fullstendig forklaring ville kreve mer matematikk enn vi har plass til å diskutere her.