Kommentarer til :

Råd om langsiktig plan for Norges forskningsråds støtte til forskning i faget fysikk

fra Gruppen for Eksperimentell Partikkelfysikk.

Generelt representerer det nye dokumentet et mye bedre utgangspunkt for diskusjon om NFRs støtte til norsk fysikk enn forrige utgave - så tendensen er positiv. Det gjenstår en del uklarheter i dokumenter og vi vil prøve å trekke frem noen få punkter. Gruppen har brukt mye tid på å kommentere NIFU-rapportene de siste 2 ukene og derfor blir kommentarene til denne planen noe skjematiske. Vi vil trekke fram følgende punkter :

Innledning side 3-4 :

Savner mer om betydningen av forskning i fysikk og dets rolle som motivator for naturfagfordypelse

blant elever, studenter og undervisere - dvs forskningens betydning for rekruttering og kvaliteten på våre studenter, lærere, lærebøker og den generelle kunnskap om naturvitenskap i det norske samfunn.

Side 6 : Oppmerksomhet bør rettes mot naturfagenes rekrutteringsproblemer til universitetsstudiene … språklig kunne dette gjøres klarere.

Side 6 :

Vi slutter oss til utsagnet om at det er naturlig at Norge, med sitt ønske om internasjonalt forskningsengasjement og internasjonal politikk generelt, fortsatt skal være medlem i de store internasjonale tiltakene. Det er viktig at fysikkmiljøet er klare på det punktet.

Side 6 :

Så lenge deltakelsen i CERN prioriteres, er det vanskelig å anbefale oppbygging eller drift av akseleratoranlegg i Norge. Dette går igjen også på side 18 i rapporten . Faglig er denne kommentaren meget tynn siden koblingen mellom de to sakene er svak.

Norges deltakelse i CERN kan ikke erstattes av nasjonale akseleratorer. Så langt er vi enige og dette har vært en akseptert sannhet siden 1954 da Norge ble med i CERN.

En norsk akselerator vil imidlertid kunne knyttes til :

• Isotop-produksjon for medisinsk forskning, diagnose og behandling. Internasjonalt stenges reaktorer og akseleratorer overtar denne jobben.
• Det finnes idag ca. 10000 akseleratorer i verden og de brukes for en rekke oppgaver industrielt (implantasjon, overflatebehandling, sterilisering, inspeksjon,etc), medisinsk og innen materialforskning (synkrotronstråling, nøytronbestråling) . Nasjonalt må vi ha en viss kunnskap om dette feltet.
• Nøytron-spedning fysikk vil flyttes mot akselerator-baserte spallasjonskilder.
• Lavenergi kjernefysikk vil muligens kunne bruke en norsk akselerator i sin forskning.
• Nye teknikker innen akseleratorteknikk kan forandre bildet kraftig på få år når det gjelder mulighetene.
• Nye medisinske behandlingsmetoder, nasjonale industrielle behov eller energiprodusjonsmetoder vha akseleratorer kan også forandre bildet betydelig.

Så rådet om å utelukke en norsk akselerator synes merkelig. Uansett hva som anbefales kommer denne diskusjonen i forbindelse med våre reaktorers endelige levetid. Dette kan være 2 eller 10 år fram i tiden men norske fysikerne bør ikke utelukke et instrument som kan en ha rekke formål som vi ikke har full oversikt over i dag. Så vårt råd er å tone ned disse utsagnene eller å presisere at høyenergi kjerne eller partikkelfysikk ikke kan utføres ved nasjonale anlegg i overskuelig framtid.

Situasjonsbeskrivelse (side 9) :

For mye vekt på økt prosesseringkapasitet som bakgrunn for framgang innen fysikk. Hovedgrunnen til at man kan gjøre eksperimenter idag som man tidligere ikke kunne, er halvlederteknologi, miniatyrisering, nye materialer og ny sensorteknologi. Dette har økt oppløsning, økt hastigheten (og dermed datamengde) og redusert støy enormt i våre eksperimentelle oppsett.

Side 10 : som ved CERN og DESY og Europa vil kunne få verdensledende posisjon via planene for LHC ved CERN. Denne setningen bør rettes opp. LHC bygges ved CERN og har ingenting med DESY å gjøre.

Side 10 : Uforholdsmessig mye detaljer om Japan. Det bygges akseleratorer i Canada, USA, Tyskland, Sveits (PSI) så Japan er ikke alene.

Side 17 :

Rekruttering til næringslivet …. understrek bredden av utdannelsen. Fysikere er som kjent som poteten : den kan brukes til alt. Og norsk næringsliv ønsker nettopp personer med faglig bredde.

Side 17 :

CERN vil derfor kunne få en enestående posisjon i partikkelfysikk i et titall år fremover, med LHC som tyngdepunkt. Dette vil gi europeisk fysikk et visst fortrinn … er ikke dette litt svakt gitt at CERN i setningen før er enestående. Husk at 1000 amerikanske fysikere deltar i LHC-eksperimentene så det ville ikke være noen overdrivelse å si at europeisk partikkelfysikk vil ha et kraftig fortrinn.

Tegn tyder på at Japan vil komme sterkere inn i neste generasjons akseleratorer. Dette er en prediksjon som virker malplassert. Det er idag fire alternative muligheter for en ny lineær-kollider : USA, Tyskland, CERN eller Japan. Japan er allerede idag en stormakt innen partikkel og kjernefysikk. I tillegg arbeides det med nye hadronmaskiner vha billige magneter og tunnelteknologi, muonkollidere, etc i USA og Europa slik at Japan kanskje vil få en mindre rolle om noen år. Hvem vet , og hvorfor nevnes det ?

Side 18 :

Gruppen anbefaler at man foretar en streng prioritering slik at den eksperimentelle deltakelsen i nye prosjekter ved CERN fokuseres på ATLAS og ALICE-prosjektene.

Her må endel punkter oppklares :

• Norske grupper har fokusert på disse prosjektene siden 1992.
• Kandidatproduksjonen ved disse prosjektene idag er 30-50% av alle norske kandidater ved CERN.
• Disse to prosjektene er nevnt i Statsbudsjettet for 1998 som pågående norske satsingsområder for LHC-programmet ved CERN.

Så komiteens anbefaling er kjærkommen men noen år for seint ute. Mer produktivt og mye viktige for norsk fysikk ville det kanskje være å anbefale at disse prosjektene nå blir finansiert ( for det er de faktisk ikke ) fra NFR.

At disse prosjektene skal være de eneste man gjør på CERN samtidig som man anbefaler at man skal delta i prosjekter utenfor CERN for å dekke perioden fram mot 2005 synes meget inkonsistent. Selvfølgelig vil eventuelle nøytrino-prosjekter, antimatter-aktiviteten og teknologiske utfordringer og overføringer være av stor interesse på CERN, og vi skal se om eller på hvilket nivå vi kan delta i dem. Akseleratorfysikk og energiamplifier prosjektet kan også ha interesse.

Forskningsrådet må vurdere norsk deltakelse ved nye utenlandske akselerator-anlegg … pga tidsperspektivet … Norske fysikere deltar i HERA-B ved DESY, BABAR ved SLAC og ved RHIC i Brookhaven. Disse prosjektene har man søkt NFR om støtte til siden 1996. Dette innebærer imidlertid IKKE deltakelse i drift av disse akseleratorsenterne, men kun i enkeltstående prosjekter ved dem.

To generelle kommentarer :

Man nevner flere steder planene for bygging av LHC. LHC-prosjektet ble enstemmig godkjent i 1994 og ble i des. 1996 (igjen enstemmig ) fremskyndet pga ekstra midler fra USA, Japan, Canada, Russland til oppstart i 2005. Ca. 50-60% av komponentene til maskinen er bestilt eller bestilles iløpet av det neste året. LHC er ikke planlagt å bygges - den bygges.

Tilsvarende gjelder ATLAS der 10% av budsjettet er brukt allerede og vi skal bygge våre første silisiummoduler i Norge om få måneder.

Rapporten må gjøre det klart at disse prosjektene er idag under konstruksjon.

Det foreslås en rekke nye programmer og samtidig en kraftig økning i bevilgninger til frie prosjekter. Man bør kanskje tenke seg om hvem som skal søke om disse frie midlene hvis alle områder har sitt eget program. Dokumentet vil tjene på å bli klarere på det punktet.