Kommentarer til NIFUs innstillinger : Innledning og oppsummering av sentrale punkter i innstillingene :

Universitetet i Oslo vil gjerne fremheve at rapportenes forfatter har gjort et stort stykke arbeid på kort tid. Vi er imponert over i hvilken grad han har rukket å sette seg inn i tildels kompliserte problemstillinger.

Vi har merket oss at formålet med utredningen er å fremskaffe et forskningsstrategisk beslutningsgrunnlag som bygger på vitenskapseksterne kriterier (NIFU18/s.8). Dermed kommer de mer vitenskapsinterne vurderinger basert på «peer reviews» og faglige evalueringer i bakgrunnen. Etter vår oppfatning hører disse med i det helhetsbilde Forskningsrådet må legge til grunn for sine beslutninger. Forfatteren er imidlertid varsom i anvendelsen av sine kriterier, og vi kan på en rekke punkter slutte oss til hans vurderinger og konklusjoner. Dette gjelder bl.a.:

Vi har med tilfredshet notert at utreder konkluderer med at CERN-virksomheten har stor forskningsmessig attraktivitet. Her er det lagt vekt på at partikkelfysikken representerer forskningsfronten når det gjelder oppbyggingen av vårt verdensbilde, at CERN er det ledende partikkelfysikklaboratorium på verdensbasis og at spredningseffekten av kunnskap fra CERN er stor. Denne attraksjon vises best i at CERNs medlemsland har økt fra 12 til 19 iløpet av få år og at ledende grunnforskningsnasjoner som USA, Japan, Canada og Russland i de siste 2-3 år har inngått noen av sine mest omfattende internasjonal avtaler om internasjonal forskningsdeltakelse noensinne, nettopp med CERN. Rapport NIFU14 beskriver på en positiv måte CERNs betydning som internasjonal forskningsorganisasjon og den nytte medlemslandene har av å ha aksess til fasiliteter de ikke makter å bygge opp enkeltvis. CERNs suksess har ført til at flere andre vitenskapsfelt har konsentrert sin forskningsinnsats på samme måten. Rapporten har også fanget opp det unike og levende forskningsmiljø CERN representerer. Vi deler rapportens ønske om en bedre utnyttelse av CERN, ikke minst når det gjelder teknologioverføring og industrileveranser. Rapporten er imidlertid ufullstendig når det gjelder CERNs betydning for norsk høyteknologisk industri der både Dolphin, VMETRO, SI/SINTEF og deres kontakt med CERN-miljøet er fullstendig utelatt. Utdannelse av forskere og velkvalifisert personell for norsk industri er et annet viktig moment som er utelatt i innstillingene. Vi slutter oss til rapportens understreking av at det forskningsstrategiske tidsperspektiv må være basert på langsiktighet og tålmodighet (NIFU18/s.80). Dette skyldes ikke alene de formelle juridiske bindinger som er knyttet til samarbeidet, men også det faktum at partikkelfysikk i forskningsfronten krever langsiktig oppbygging og utprøving av det eksperimentelle utstyret, samt tålmodighet i utnyttelsen av det. CERN-medlemskapet - og likeledes for ESA-medlemskapet - innebærer en viktig garanti for langsiktig norsk satsing på forskning og utvikling innen naturvitenskap og teknologi. For Universitetet i Oslo er disse to organisasjonene bærebjelker i vårt internasjonale engasjement innen naturvitenskap. Vi slutter oss med tilfredshet til utredningens konklusjon om at man ikke finner noen opplagte kandidater til umiddelbar utfasing (NIFU18/s.8). Vi har også merket oss at rapporten avviser en økonomisk begrunnet prioritetsendring av norsk forskningstrategi på dette området (NIFU18/s.77). Dette vil simpelthen ikke bli forstått ute, fordi Norge oppfattes som et rikt land som har et globalt-kulturelt ansvar for å bidra til oppbyggingen av et naturvitenskapelig verdensbilde. Ved en eventuell utmelding ville Norge pådra seg internasjonal «bad-will» og saken vil dermed få en utenrikspolitisk dimensjon som ikke kan undervurderes. Utredningen slår også fast at medlemskontingenten til CERN ikke lar seg fritt omdisponere til annen forskning (NIFU18/s.78). Dermed synes også et viktig premiss for utredningen å ha falt bort.

Utredningen inneholder imidlertid også en rekke beskrivelser, vurderinger og konklusjoner som vi ikke kan slutte oss til. Den inneholder også en del mangelfulle og feilaktige opplysninger. Disse forhold omtales nedenfor.

Utfyllende kommentarer om sentrale punkter i innstillingen :

På side 8 i NIFU14 sies det at kunnskapen vi erverver i vår CERN-virksomhet bærer få løfter om økonomisk nytte eller politiske implikasjoner i overskuelig fremtid. Dette er jo nettopp grunnforskningens sanne natur - og fri grunnforskning i OECDs definisjon er nettopp : forskning utført med sikte på utvikling av ny kunnskap uten sikte på langsiktig økonomisk eller sosial nytte, og uten at noe aktivt gjøres for å anvende resultatene på praktiske problemer. Vi vil også minne om OECDs definisjon av strategisk grunnforskning som forskning utført i forventning om at den vil skape en bred kunnskapsbasis som antakelig vil kunne danne bakgrunn for løsningen av foreliggende eller forventede problemer eller muligheter i nåtid eller fremtid. CERNs suksess skyldes nettopp at man kombinerer disse to aspekter av grunnforskning og har oppnådd enestående resultater innen både partikkelfysikk og høyteknologi (akseleratorer for medisinske og industrielle anvendelser, superledning og RF-systemer, detektorsystemer for strålingsdeteksjon, medisinsk diagnose og industriell inspeksjon, informasjonsteknologi og WWW, energiamplifierprosjektet for å nevne noe) i et miljø der gjennomstrømningen av unge forskere - også fra Norge - er meget høy. I NIFU14, avsnitt 5.3, diskuteres opplæringseffekten av deltakelse i CERN. Det sies korrekt nok at den spesifikke kunnskap de har i partikkelfysikk i liten grad vil være til nytte i deres fremtidige arbeid. Det totale bildet er likevel annerledes : For Universitetet i Oslo er ikke minst de siste momentene svært viktig.

Rettelser av konkret feilinformasjon i rapportene:

Endel feilaktig tallmateriale i rapportene har blitt tillagt stor vekt i argumentasjonen og vi må derfor rette dem. Vi har korrigert tallene etter konsultasjoner med prosjektlederne for ATLAS, ALICE, DELPHI, NA57, WA102 og ISOLDE som omfatter ca. 90% av CERN-delen av KJERNPARs bevilgninger (8mkr). Tallene er likevel langt fra fullstendige siden vi stort sett ikke har inkludert aktiviteten på teori-siden og heller ikke NTNUs teknologistudenter. I tillegg til forskningsgruppene for partikkelfysikk, kjernefysikk og elektronikk ved de Fysiske Institutt i Bergen og Oslo er grupper fra Kjemisk Institutt, Matematisk Institutt og Institutt for Informatikk i Oslo involvert i prosjektene nevnt ovenfor.

Det hevdes i NIFU14 at det bare ble avlagt en doktorgrad i årene 1994-96 som resultat av CERN aktiviteten ( tabell 5.1 s.52 og tekst s.8). Det samme går igjen flere steder i NIFU18, blant annet i tabellene 3.9 og 5.1. Vi har ikke selv gjort noe forsøk på en komplett bokføring av antall doktorgrader fra CERN-aktiviteten men identifiserte umiddelbart et utvalg på 14 doktorander i perioden 1993 til mai 97. I lys av dette blir også diskusjonen øverst på side 74 i NIFU18 irrelevant.

Dr.grader 1993-1997.
1993 1994  1995 1996 Til mai 1997  Aktive dr.scient studenter idag
3 1 3 3 4 11
Det bør også nevnes at i 1996 ble det utdannet 18 hf.studenter innen disse CERN-prosjektene og at det i juni 1997 var 36 hf.studenter tilknyttet prosjektene.

Det hevdes videre at rekrutteringen til faget er svak (NIFU18/s.74). Bakgrunnen for denne påstanden kan nok være at kildematerialet har vært mangelfullt. Sannheten er tvertimot at CERN-miljøet har en sunn og solid produksjon av doktorer og hovedfagskandidater (se ovenfor), både absolutt, og relativt til CERN-miljøene i andre land. Vi vil heller ikke her prøve å foreta en komplett datainnsamling, men nøyer oss med å fastslå at ATLAS alene i perioden 1993-1997 har produsert 20 dr. og hf. kandidater, mens LEP/DELPHI i perioden 1982-1997 har produsert over 40 kandidater. Når det gjelder sammenlikning med andre land, viser antall kandidater normalisert til det økonomiske bidraget til eksperimentet for de 20 land i DELPHI, at Norge kommer ut som tredje beste nasjon.

Det fremheves flere steder at aldersfordelingen blant norske CERN-forskerne representerer et problem (NIFU18/s.49,s.74 og s.79). Realiteten er en annen :


Aldersfordeling for de norske deltakerne i de eksperimentelle hovedprosjektene ved CERN.
  Det hevdes flere steder at Norge er uten representasjon i viktige komiteer og råd - utenom de vi har rett til som medlemsnasjon - og derfor er uten innflytelse på viktige beslutningsprosesser ved CERN (NIFU14/s.40,s.45,s.60). Norge har vitenskapelig sett i en årrekke spilt en markant rolle ved CERN. Dette er dokumentert gjennom både vitenskapelige og populærvitenskapelige publikasjoner. Når det gjelder Norges innflytelse forøvrig kan vi i tillegg til det som nevnes i NIFU14 avsnitt 4.2.2 på sidene 40 og 41 nevne: Anmerkninger :

Grunnlaget for statistikken og aldersfordelingen er gitt i :  http://www.fys.uio.no/epf/nifustat.html 

Konsekvensene av en utmelding og avsluttende kommentarer :

Utredningen tar ikke opp spørsmålet om hva man skal sette i stedet for CERN-virksomheten ved en eventuell utmelding, både når det gjelder forskning, utdanning og teknologioverføring. Og hva vil en alternativ virksomhet for de godt og vel 100 mennesker som er engasjert i norsk CERN-virksomhet koste? Er det gitt at de uten videre lar seg omdirigere til annen FoU-virksomhet? Mye tyder på at flere av våre beste forskere og studenter i såfall vil søke seg utlandet. All erfaring sier at det ikke er lett å opprette nye gode forskningsmiljøer ved direktiver ovenfra. Norsk CERN-virksomhet er møysommelig bygget opp over en lang årrekke. Det er tvilsomt om man gjør det norske samfunn en tjeneste ved å rive det ned over natten.

CERN-miljøet har naturlig nok endel tanker angående utnyttelse av CERN og hvordan den kan forbedres. Særlig kan utdannelse av teknologistudenter forbedres med enkle håndgrep - noe som vil gjøre CERN-programmet tilgjengelig også for landets høyskolesektor på en meget direkte måte og som iløpet av kort tid vil kunne øke antall norske ansatte på CERN. Innkjøp av tung vitenskapelig utstyr for LHC-eksperimentene et stort problem. Universitetene i Bergen og Oslo har lagt forholdene godt til rette for disse prosjektene internt og de er meget høyt prioritert. Utstyrsinnkjøpene, av detektorkomponenter utviklet i samarbeid med norsk industri, er ennå ikke finansiert. Vi håper at den pågående diskusjonen om CERN-deltakelsen kan danne utgangspunkt for en konstruktiv dialog om denne situasjonen slik at norsk grunnforskningsmiljø også de neste to ti-år vil kunne del i de spennende prosjektene CERN-medlemskapet muliggjør. Det finnes også et betydelige potensiale i å informere og oppmuntre nasjonale programmer innen tilknyttede felt ( IT og silisiummikrosystem-teknologi er de mest nærliggende ) om de forskningsmessige og industrielle mulighetene ved CERN i kombinasjon med utdannelse av unge forskere i et internasjonalt miljø, innen disse felt.