Kommentarer til NIFUs innstillinger :
Universitetet i Oslo vil gjerne fremheve at rapportenes forfatter har gjort et stort stykke arbeid på kort tid. Vi er imponert over i hvilken grad han har rukket å sette seg inn i tildels kompliserte problemstillinger.
Vi har merket oss at formålet med utredningen er å fremskaffe et forskningsstrategisk beslutningsgrunnlag som bygger på vitenskapseksterne kriterier (NIFU18/s.8). Dermed kommer de mer vitenskapsinterne vurderinger basert på «peer reviews» og faglige evalueringer i bakgrunnen. Etter vår oppfatning hører disse med i det helhetsbilde Forskningsrådet må legge til grunn for sine beslutninger. Forfatteren er imidlertid varsom i anvendelsen av sine kriterier, og vi kan på en rekke punkter slutte oss til hans vurderinger og konklusjoner. Dette gjelder bl.a.:
Utredningen inneholder imidlertid også en rekke beskrivelser, vurderinger og konklusjoner som vi ikke kan slutte oss til. Den inneholder også en del mangelfulle og feilaktige opplysninger. Disse forhold omtales nedenfor.
Utdypende kommentarer om sentrale punkter i innstillingen :
På side 8 i NIFU14 sies det at kunnskapen vi erverver i vår CERN-virksomhet bærer få løfter om økonomisk nytte eller politiske implikasjoner i overskuelig fremtid. Dette er jo nettopp grunnforskningens sanne natur - og fri grunnforskning i OECDs definisjon er nettopp : forskning utført med sikte på utvikling av ny kunnskap uten sikte på langsiktig økonomisk eller sosial nytte, og uten at noe aktivt gjøres for å anvende resultatene på praktiske problemer. Hele vårt moderne samfunn og vestens levestandard er et resultat av at bevilgende myndigheter ikke til enhver tid har stilt slike spørsmål, men latt forskere arbeide med det de ønsket. Eksemplene er svært mange på uheldige - og i ettertidens forklarende lys underholdende - krav om snarlig nytteverdi av fri grunnforskning.
Man bør også minne om OECDs definisjon av strategisk grunnforskning som forskning utført i forventning om at den vil skape en bred kunnskapsbasis som antakelig vil kunne danne bakgrunn for løsningen av foreliggende eller forventede problemer eller muligheter i nåtid eller fremtid.
CERNs suksess skyldes nettopp at man kombinerer disse to aspekter av grunnforskning og har oppnådd enestående resultater innen både partikkelfysikk og høyteknologi (akseleratorer for medisinske og industrielle anvendelser, superledning og RF-systemer, detektorsystemer for strålingsdeteksjon, medisinsk diagnose og industriell inspeksjon, WWW, energiamplifierprosjektet for å nevne noe) i et miljø der gjennomstrømningen av unge forskere - også fra Norge - er meget høy. Spesielt for norsk CERN-virksomhet er at man har oppnådd et uvanlig tett samarbeid mellom grunnforskningsmiljø og teknologisk miljø representert ved våre industripartnere, i forbindelse med teknologiutvikling, prototyping, konstruksjon og rekruttering.
Nederst på side 59 i NIFU14 sies: Slik sett bærer forskningen preg av å være låst inn i et puslespill som lett kan slås i stykker av kunnskap og forklaringer som kommer fra andre tilnærminger. Denne setningen er ikke helt lett å forstå. Hvis det menes at partikkelfysikkens verdensbilde lett kan rives ned hvis vår vitenskap betraktes av folk med andre bakgrunner, er vi redd det ikke medfører riktighet. Man må nok belage seg på at Newtons mekanikk, Maxwells ligninger, kvantemekanikken, relativitetsteorien og feltteoriene for naturens fundamentale krefter overlever de fleste av oss. Akkurat det bør vi jo alle være glade for siden vår velstand er basert på denne kunnskapen.
Når det gjelder antydningene om paradigmerigiditet og kollegial konsensus så har jo det alltid vært naturvitenskapens styrke. Disse fagene karakteriseres av veldefinerte antakelser, velprøvde eksperimentelle metoder og kvantitative forutsigelser som er velegnet for eksperimentell etterprøving. Paradigmerskifter i fysikk er dermed et resultat av omhyggelige utført eksperimentell og teoretisk vitenskap over lang tid. Av denne grunn har man innen disse vitenskapene nådd en helt annen konsensus enn man kanskje er vant med fra forskningspolitisk miljø der paradigmene i sannhet kommer og går. Man bør også merke seg at fra Newton til Einstein og Bohr gjennomgikk fysikken et paradigmeskifte - men at Newtons mekanikk for mange formål, også innen høyteknologi, er tilstrekkelig. Spenningen framfor LHC-prosjektet knytter seg til om man kan stå foran et tilsvarende utvikling i vår forståelse av universet - superstrenger og supersymmetri er nøkkelordene i den forbindelsen.
I NIFU14, avsnitt 5.3, diskuteres opplæringseffekten av deltakelse i CERN. Det sies korrekt nok at den spesifikke kunnskap de har i partikkelfysikk i liten grad vil være til nytte i deres fremtidige arbeid. Vi vil igjen kommentere endel punkter i den sammenhengen :
Vi finner imidlertid at rapportene dessverre skjemmes av flere grove feilfremstillinger som det er viktig korrigeres før NFR skal bruke rapportene som en viktig premiss for sine råd vedrørende fremtidig norsk deltakelse i europeisk storskala-forskning. Det synes for oss åpenbart at de angjeldende feilaktige fremstillinger er et resultat av bruk av uegnede eller utilstrekkelige kilder. Vi har korrigert tallene etter at man har spurt prosjektlederne for ATLAS, ALICE, DELPHI, NA57, WA102 og ISOLDE ved prosjektledere Stapnes, Skaali, Bugge, Løvhøiden/Thorsteinsen, Jacobsen, Hagebø/Hoff som omfatter ca. 90% av CERN-delen av KJERNPARs bevilgninger (8mkr). Dessverre har ingen av disse personene blitt kontaktet på noe tidspunkt om denne undersøkelsen eller mottatt noen informasjon om den. Vi beklager at den har blitt så full av trivielle feil om vår virksomhet.
Tidligere dr.grader ( f.o.m 1993 t.o.m mai 1997 ) :
1997 : Einar Nygaard, Helen Korsmo, Berit S.Avset, Bin
Wu
1996 : Helge Kristiansen, Alv Kjetil Holme, Elias Berge
1995 : Mogens Dam, Bjarte Kileng, Jon Petter Omtvedt
(kun delvis tilknyttet ISOLDE)
1994 : Arild Skjold
1993 : Gunnar Mæhlum, Haavard Helstrup, Erling
Andersen
( Samtlige NTNU-kandidater er utelatt fordi vi mangler
oversikt over disse og vi har heller ikke inkludert BONNT - kjernefysikkteori
- tiltross for denne virksomheten er sterkt CERN-relatert )
Det er 11 aktive dr. scient studenter (pr. juni 97)
i DELPHI, ATLAS, NA57, ALICE, ISOLDE (dvs. teori ikke inkludert hverken
ved UiO, UiB eller NTNU) :
Ole Myren Røhne, Anders Vindenes, Mona Øynes,
Trond Myklebust, Jørgen Hansen, Anders Borgland, Bjørn Sundal,
Are Strandlie, Odd Harald Odland, Kristin Fanebust, Anne Jorun Aas.
Hovedfagstudenter :
Det bør også nevnes at i 1996 ble det utdannet
18 hf.studenter innen disse CERN-prosjektene og at det i juni 1997 var
36 hf.studenter tilknyttet prosjektene.
Nederst på side 74 i NIFU18 kommer man med følgende sterke formulering: Ut fra betraktningene ovenfor vil man kunne hevde at fremtidig norsk deltakelse i CERN vil bli svak, kanskje uinteressant, hvis forskerutdanningen i dagens tempo vedvarer, særlig i lys av et forventet stort generasjonsskifte ved de aktuelle forskermiljøene på universitetene de neste ti årene. Et så bombastisk utsagn bør være velbegrunnet, men igjen: det er basert på mangelfull informasjon. Nok en gang frykter vi at dette er eksempel på feil i rapportene som allerede har skadet vårt miljø. Sannheten er at vi har en sunn og solid produksjon av doktorer og hovedfagskandidater (se ovenfor), både absolutt, og relativt til CERN-miljøene i andre land. Vi vil heller ikke her prøve å foreta en komplett datainnsamling, men nøyer oss med å fastslå at ATLAS alene i perioden 1993-1997 har produsert 20 dr. og hf. kandidater, mens LEP/DELPHI i perioden 1982-1996 har produsert over 40 kandidater. Når det gjelder sammenlikning med andre land, viser antall kandidater normalisert til det økonomiske bidraget til eksperimentet for de 20 land i DELPHI, at Norge kommer ut som tredje beste nasjon.
Antall hf. og dr.grader for 20 medlemsland i LEP/DELPHI,
for perioden 1982-96.
Aldersfordeling i 1997 for de eksperimentelle hovedprosjektene ved CERN ( ekskludert teori-gruppene og prosjekter utenom de ovenfornevnte ).
Anmerkninger :
Grunnlaget for aldersfordelingen er gitt i : http://www.fys.uio.no/epf/nifustat.html
Konsekvensene av en utmelding :
Utredningen tar ikke opp spørsmålet om hva
man skal sette i stedet for CERN-virksomheten ved en eventuell utmelding,
både når det gjelder forskning, utdanning og teknologioverføring.
Og hva vil en alternativ virksomhet for de godt og vel 100 mennesker som
er engasjert i norsk CERN-virksomhet koste? Er det gitt at de uten videre
lar seg omdirigere til annen FoU-virksomhet? Mye tyder på at flere
av våre beste forskere og studenter i såfall vil søke
seg utlandet. All erfaring sier at det ikke er lett å opprette nye
gode forskningsmiljøer ved direktiver ovenfra. Norsk CERN-virksomhet
er møysommelig bygget opp over en lang årrekke. Det er tvilsomt
om man gjør det norske samfunn en tjeneste ved å rive det
ned over natten.
Grunnlaget for aldersfordelingene (alt dette blir lagt på
WWW-adressen ovenfor etterpå) :
Vitenskapelig personell ved de fysiske institutt UiB,
UiO ( fra prosjektsøknadene juni 1997 )
Anne Grete Frodesen, UiB
Arne Klovning, UiB
Bjarne Stugu, UiB
Lars Bugge, UiO
Torleiv Buran, UiO
Gunnar Løvhøiden, UiO
Torleif Bernhard Skaali, UiO
Tor Jacobsen, UiO
Gisle Midttun, UiO
Trine Tveter, UiO
Alexander L. Read, UiO
Steinar Stapnes, UiO
Egil Lillestøl, UiB
Kårmund Myklebust, UiB,
Jan Marius Olsen, UiB
Peter Weilhammer, CERN og Prof.II UiO
Tor F. Thorsteinsen, UiB
Haavard Helstrup, Post.Doc UiB
Helge Kristiansen, forsker NFR, 20% stilling
Vitenskapelig personell utenfor fysikkgruppene ved UiO og UiB :
Einar Hagebø, Kjemisk Inst. UiO | ISOLDE |
Per Hoff, Kjemisk Inst. UiO | ISOLDE |
Jon Petter Omtvedt, Kjemisk Inst. UiO | ISOLDE |
Jostein Hellesland, Matematisk Institutt-UiO | FEA for ATLAS-bærestruktur |
Oddvar Søråsen, IFI-UiO | Elektronikk og utlesning av silisiumsensorer |
Geir Owren, NTNU | Kryogenikk-studier |
Alv Kjetil Holme
Lars Bjørset
Nils Høimyr
Teknisk Personell ved UiB,UiO :
David Wormald | Overingeniør UiO, ALICE/RD24 |
Jon Wikne | Overingeniør UiO, ALICE |
E.Andersen | Overingeniør UiB, ALICE |
Jan Anders Marshal | ATLAS prosjektingeniør |
Ole Dorholt | Elektronikkingeniør UiO |
Kjell Martin Danielsen | Avd.ingeniør UiO |
Bjørn Fjeld | Overingeniør mekanisk verksted UiO |
Finn Hostad | Avd.ingeniør mekanisk verksted UiO |
Olav Mæland | Elektronikkingeniør UiB |
Ruth Rognved | Teknikker UiB |
11 dr.scient studenter :
36 hf.studenter :
Industrielle og forskningmessige kontakter tilknyttet prosjektene (ikke med i oversikten):
Avsluttede hf. i 1996 :
8 stk i DELPHI : Austeng, Rødseth Hansen, Lund, Lund, Hansen,
Rostad, Dharmasiri, Kvinnsland
5 stk ATLAS : Sundal, Solbakken, Salimi, Gundersen, Amiri
3 stk ALICE/RD24 : Line Holen, Hui Li , Roy Nordstrom
1 stk NA57 : Jørgen Lien
NTNU (1 person for ATLAS i Weilhammers gruppe)
Teori er ikke inkludert og heller ikke tekn. stud fra NTNU utenom disse
prosjektene.