Opprinnelig ville jeg ta en masteroppgave relatert til kosmologisk fysikk, men den aktuelle professoren var borte på et sabbatsår. Jeg visste ikke hva jeg skulle velge istedet, fordi jeg hadde egentlig ingen plan B. Så hørte jeg tilfeldigvis at det nyåpnede kvanteoptikklaboratoriet var klart til å ta imot første mastergradsstudenter. Kvanteoptikken virket veldig spennende, men de siste to årene hadde jeg gått i en teoretisk retning, og jeg var usikker på om en plutselig vending mot et eksperimentelt fagfelt ville være en god avgjørelse. Men det var det!
Riktignok heter studieretningen "eksperimentell kvanteoptikk", men "eksperimentell" er litt misvisende i denne sammenhengen. For det første, i løpet av en masteroppgave står du ganske fritt til å trekke inn mange teoretiske elementer i arbeidet ditt. Visse føringer finnes det selvfølgelig, men når det gjelder forholdet mellom det eksperimentelle og det teoretiske, er en masteroppgave i eksperimentell kvanteoptikk overraskende fleksibel. Liker du det eksperimentelle arbeidet, kan du satse fullt på den; og trives du med teori, kan du betrakte eksperimentet "bare" som en empirisk illustrasjon til resten av masteroppgaven. Det hele kan også krydres med numeriske beregninger, der du først og fremst analyserer oppsamlet data, men også -- hvis ønskelig -- gjennomfører et par simulasjoner på datamaskin i tillegg til selve eksperimentet.
For det andre må du selv bygge opp sitt kvanteoptiske eksperiment, og "oppbygning" skal forstås her nokså bokstavelig. Med utgangspunktet i enkle kvanteoptiske komponenter -- lyskilder, linser, filtere, detektorer, lysfibre osv. -- lager du et eget oppsett som du deretter bruker for å gjennomføre et forsøk planlagt av deg selv fra bunnen av. Dette gir deg ikke bare full kontroll på hva som foregår, men også en mulighet til å virkelig gjennomføre et eget forskningsprosjekt fra A til Å.
For det tredje, kvanteoptikken, både eksperimentell og teoretisk, henter ofte inspirasjon fra kvantemekaniske paradokser og såkalte grunnlagsproblemer i fysikken (bølge-partikkel dualismen og sammenfiltring er de to mest fremtredende eksempler, men det er mange flere). Derfor grenser den mot fysikkfilosofi og setter spørsmålstegn på dagens form av den kvantemekaniske formalisme. Hvis du er fornøyd med standardfortolkningen av teori, trenger du ikke å bry deg om disse ting i løpet av masterarbeidet, men i motsatt fall er det helt åpent for at du skal ytre din mening og argumentere for den. For å sette ting litt på spissen: Det var først her at jeg opplevde "Comment your results" som en svært relevant oppfordring.
Siden en masteroppgave ved QOL gir deg en mulighet til å knytte sammen eksperimentelt arbeid, teoretisk analyse og (eventuelt) numeriske simulasjoner i et forskningsprosjekt, kan den virke krevende. Jeg vet ikke om det faktisk er tilfellet -- iallfall opplevde jeg det ikke slik. Tvert imot: En kombinasjon av forskjellige tilnærmingsmåter gjør masteråret til et variert år meg gode muligheter for avveksling i gjøremål. Sist, men ikke minst, den gir deg gode muligheter videre i yrkeslivet. Det er jo fint å kunne skrive i CV'en sin at ens masteroppgave var så rik på ulike momenter. Og hvis du vil satse på doktorgradsstudier og videre forskningskarriere, så bør du vite at kvanteoptikken har blomstret opp de siste årene.
-- Borys Jagielski, nåværende doktorgradsstudent ved QOL
(mastergraden tatt i 2007-2009)
Foto: Arnt Inge Vistnes |