Del
A: Varme
Jf:
Mer fysikk på roterommet Antall molekyler i luft s 25 Veie luft s 25 Adiabatisk fyrtøy, A16 Radiometer, A18 Utstyr:
|
Vi behandler disse likningene for en idealgass: | |
pV/T = nR = konstant
T = konst: pV = konst V= konst: p/T = konst p = konst: V/T = konst |
Tilstandslikningen
Konstant-temperaturloven Konstant-volumloven Konstant-trykkloven |
|
![]() |
||
Apparatet
kommer fra en læremiddelforretning. Det består av en plastsylinder
som er lukket i den ene enden. Den andre enden er stengt med et skyvbart
stempel slik at vi kan variere volumet av den innestengte gassen. I den
stengte enden er det en måler som viser trykket i kPa, kilopascal,
og et termometer. Termometeret har en sonde som stikker et stykke inn i
røret. Sylinderen er omgitt av et kar som vi kan fylle med kaldt
eller varmt vann. Sånn kan vi variere temperaturen i gassen. Av hensyn
til plasten i karet kan vi neppe gå over ca 60 oC. I enden
av plastrøret, ved trykkmåleren, er det en skrue så
vi kan slippe luft ut eller inn av sylinderen.
Sylinderen er inndelt i like store volum med 10 streker. Vi kaller volumet mellom to streker en volumenhet, e. Men vi kan ikke uten videre måle volumet nøyaktig, fordi det er noe luft inne i selve trykkmåleren. Hele volumet kaller vi V. Volumet inne i trykkmåleren er Vi, med indeks i for i måleren. Det volumet vi ser i plastsylinderen i Vs, s for sylinder. Hele volumet er V = Vs + Vi Vi foretok tre sett målinger, der vi i hvert tilfelle holdt temperaturen konstant; ett ved 292 K, ett ved 276 K og ett ved 318 K. Ved hjelp av disse målingene kan vi kontrollere de tre konstant-lovene. |
||
Finn Vi
Først satte vi
stemplet på delstrek 8. Da er volumet av luft i beholderen
|
V/e |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
p/kPa |
|
|
|
|
|
|
|
|
For
å finne volumet Vi valgte vi to av disse tilstandene:
Vs = 8 e, p = 105 kPa og Vs' = 4 e, p' = 186 kPa. Hvis vi så går
ut fra at konstanttemperaturloven gjelder, får vi
Vi = 1,2 e. |
|
Konstant-temperaturloven Denne målingen er nokså usikker, men vi bruker denne verdien i resten av forsøket. Hele volumet er altså V = Vs + 1,2 e. Vi setter inn dette og får en ny tabell istedenfor den vi har over. Dessuten regnet vi ut produktet av trykk og volum. Resultatene ser vi i kolonne tre i tabellen, og vi er fornøyd med verdiene. |
T = 292 K | V/e |
|
|
|
|
|
|
|
|
p/kPa |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
{pV} |
|
|
|
|
|
|
|
|
Så foretok vi enda to sett målinger med den samme luftmengden i røret, men ved to andre temperaturer, og resultatene står i tabellene til høyre. |
T = 276 K | V/e |
|
|
|
|
|
|
|
|
p/kPa |
|
|
|
|
|
|
|
|
T = 318 K | V/e |
|
|
|
|
|
|
|
|
p/kPa |
|
|
|
|
|
|
|
|
Resultatene
er også tegnet inn i diagrammet. De tre hyperbelgreinene er isotermer,
altså
T = konstant-kurve. Konstant-volumloven Vi velger en linje vinkelrett på volumaksen. Langs den er volumet konstant. Vi valgte en linje med V = 7,2 e og tok ut verdier for temperatur og trykk der linjen skar de tre isotermene: |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Volumloven
gjelder altså sånn omtrent.
Konstant-trykkloven
Så valgte vi å holde trykket konstant på 105 kPa, og avleste verdier på de tre isotermene: |
T/K |
|
|
|
|
V/e |
|
|
|
|
{V/T} |
|
|
|
Og dette er heller ikke så verst. |
|
|
|||
|
|
|
|