Stikkord:
Halvledere p- og n-ledere Kontaktpotensial Kjøleskap Peltiereffekt Seebeckeffekt Thomsoneffekt Jf:
Utstyr:
|
Termogeneratorer blir brukt både til oppvarming og til avkjøling. Prinsippet blir brukt i kjølebagger for campingvogner og båter. |
![]() |
|
Figuren viser en kasseformet bit av en halvleder. Den er terningformet med 1 cm sidekant. På toppen og på bunnen er den i kontakt med hver sin metallplate. Når den ene plata har høyere temperatur enn den andre, oppstår det elspenning mellom platene, og det går strøm hvis vi forbinder dem med en leder. Det er temperaturavhengige kontaktpotensialer som er årsak til spenningen (Seebeckeffekt), men det kan også ha med temperaturgradienten langs halvlederen å gjøre (Thomson-effekt). | |
![]() |
I en termogenerator
bruker man både p-ledere og n-ledere, like mange av hver. Hvis den
elektromotoriske spenningen er fra varmt til kaldt i p-lederen, er den
fra kaldt til varmt i n-lederen. Derfor kan vi med fordel kople dem i serie.
I en termogenerator er mange slike
halvlederelementer koplet sammen i serie til et batteri. Her er de elektrisk
isolerte platene A, C, og E varme, mens b, og d er kalde. I en brikke på
noen få kvadratcentimeter kan det være 50 - 100 elementer.
Med en temperaturforskjell på 100 oC kan vi få ut
en spenning på f eks 5 volt.
Termogenerator 1
En termogeneratorbrikke kan brukes som termometer. Men vi kan kjøre det omvendt også. Om vi sender strøm inn gjennom G, altså motsatt av den retningen strømmen gikk da brikken leverte strøm, vil den øverste sida av brikken bli varm, den underste kald (Peltier-effekt). Vi kan lett få svært store temperaturforskjeller. Vær derfor forsiktig med utstyret så det ikke smelter for deg. En termogenerator er et termoelement
med metall og halvleder, mens man i de klassiske elementene bruker to ulike
metaller. I et termoelement med f eks jern og konstantan får man
en spenning på 5-6 mV hvis temperaturforskjellen mellom loddstedene
er 100 oC. Man må altså ha en serie på 1000
elementer for å komme opp i en spenning på 5 V med denne temperaturforskjellen.
I en termogenerator kan man klare seg med under 100.
|
|
Termogenerator 2
En annen form for termogenerator
er utformet sånn at man kan stikke et metallbein i kaldt vann og
et i varmt vann. Strømmen som genereres blir brukt til å drive
en liten propell.
Ved hjelp av en vender kopler man ut propellen og setter brikken i forbindelse med tilkoplingspunkter for elspenning. Sender vi nå strøm gjennom, kjenner vi at det ene metallbeinet blir svært varmt, det andre svært kaldt. Så kan man bruke venderen og få propellen til å gå igjen på den varmeenergien vi har samlet opp. |
|
|
||
|
|
|
|