Stikkord:
|
Her
bør man kanskje være forsiktig. Man bør ikke la elever
få anledning til å utlade kondensatoren gjennom kroppen.
Vi har en spesielt utformet
kondensator som minner om en leydnerflaske. Ytterst er det en metallbeholder
som slutter tett om en plastkopp, og inne i den en metallboks som slutter
tett inntil plasten. De tre delene er koniske sånn at de virkelig
kommer tett sammen når vi setter dem ned i hverandre. Plasten bør
være reingjort. Fra det innerste metallet stikker det opp en krok
som slutter i en rund kule.
|
![]() |
|
Vi
har i handelen sett kopier av denne kondensatoren som var totalt ubrukelige.
De var ikke koniske og da sluttet ikke delene tett nok til hverandre. Det
ble en dårlig kondensator.
Vi legger en leder fra vdG-kula til metallkula midt på leydnerflaska. |
|
Denne lederen må ikke ligge langs bordet, for da kan den ikke føre høy spenning til kondensatoren. Lederen må ligge så løst at vi kan fjerne den med den isolerte kopperbøylen som hører med til utstyret. Den ytre delen av kondensatoren setter vi i kontakt med jord, dvs den underste metallkammen på vdG-en. Når vi har sveivet og
fått ladd opp leydnerflaska, fjerner vi lederen fra midtpunktet,
og så bruker vi kopper- bøylen til å lade ut kondensatoren.
Så gjør vi det om igjen, men nå lader vi ikke ut kondensatoren, men løfter innerdelen ut av plastkoppen med den isolerte bøylen. Kanskje må vi da holde igjen på plastkoppen med en lang plastlinjal. Så løfter vi plastkoppen ut av den ytre beholderen. Det kan vi gjøre med fingrene. Nå har vi de tre delene stående hver for seg på bordet. Nå kan man uten å få støt ta i de to metalldelene med hver sin hand. Man kan ta i plastkoppen også. Dette kan man lage moro av ved utfordre folk til å ta på delene. Så setter vi delene sammen. Først plasten opp i den ytre koppen; det gjør vi med hendene. Men så tar vi den indre delen, løfter den ved hjelp av den isolerte bøylen og senker den ned i plastkoppen. Nå skal man ikke egge noen til å ta på begge metalldelene, for nå slår det en kraftig gnist over når vi kort- slutter med den isolerte kopperbøylen. |
|
ForklaringDen ytre metallkoppen har jordpotensialet hele tida. Den indre metallklumpen blir nøytralisert når vi setter den på bordet. Selv om vi tar på den, før den har vært på bordet, merker vi ikke noe, for den aleine har liten kapasitans. Men når vi har satt kondensatoren sammen igjen, er det ladningene fra plasten som er store nok til å gi en kraftig gnist. Bruk den isolerte bøylen. Ikke prøv med henda. Mens kondensatoren er demontert, kan du gni innsida og utsida av plastkoppen med fingrene. Da kjenner du at det er ladning på den, som går over på fingrene dine. Hvis du setter den sammen igjen etter dette, får du i beste fall en temmelig liten gnist. Leydnerflaske var en opprinnelig form for en kondensator, og ennå blir dette navnet brukt når kondensatoren har noe som likner på flaskeform. En kondensator kan ta mye elektrostatisk energi og kan være farlig. |
|
|
|||||
|
|
|
|