Jf:
Transformatorer C07-C14
Stikkord:
Isolasjon
Ioner i luft
Resistivitet
Utstyr:
Transformator byggesett
To isolerende føtter
med tilpassede metallstaver
Ledninger
Lys, fyrstikker
Når vi gjør dette forsøket pleier vi ikke skru fast åket på transformatoren. Da hører vi hele tida surringa i transformatoren når den er tilkopla.
Til polene på sekundærsida kopler vi de to horna. Det er to loddrette, strikkepinnetykke metallstaver. De er satt på hver sitt isolerende stativ. Nederst er stavene ca 10 mm fra hverandre, og så spriker de litt ut til hver sin side oppover.
Vi kopler strømmen til primærkretsen. Så flytter vi de to horna litt nærmere hverandre. Pass på at du ikke er i nærheten av dem, men holder i isolasjonen. Se til at horna er ordentlig isolert.
Når horna kommer nær nok til hverandre, slår det en gnist over og med passende vinkel mellom horna klatrer gnisten opp til toppen før den slokner.
.
Man kan få en sammenhengende rekke av gnister ved å sette et brennende lys under. Det oppstår da ny gnist hver gang den gamle slokner.
Man kan legge et lite
stykke tørkepapir over toppen av horna. Det tar fyr når gnisten
når opp til det.
Vanligvis leder ikke
luft elstrøm. Derfor slår det ikke gnist over før horna
er så nær hverandre at feltet blir sterkt nok til ionedanning.
Gnisten varmer opp lufta, og varm luft stiger opp. Derfor bli det ioner
i lufta rett over gnisten, da blir lufta over gnisten ledende, og gnisten
flytter seg oppover.
Før i tida ble
klatregnist brukt for å hindre lynskader på høyspentledninger.
Den ble kalt hornlynavleder. Den ene staven stod da i kontakt med ledningsnettet,
mens den andre var forbundet med jord. Hvis lynet fører til for
høy spenning på nettet, slår det gnister over og utladningen
fører til at spenningen synker. Vi har også sett navnet Jakobs
stige brukt om dette forsøket.