C14 Gnistinduktor

Jf:
C07 Transformatorer C07-C14 

Stikkord: 
Coil 
Tennplugg 

Primærkretsen består av strømkilden, i vårt tilfelle et 12 V akkumulatorbatteri, og to ledninger. Den ene ledningen går én gang rundt jernkjernen i transformatoren og ender blindt i en bananstikke på bordet. Fra den andre polen på batteriet går det en ledning som også ender blindt i en bananstikke. Primærkretsen har altså én vinding. Den bør slutte tett om jernet.

Vi må ikke forbinde de to bananstikkeme på vanlig vis. Da vil det gå så mye strøm at ledningene smelter umiddelbart. Vi nøyer oss med å slå bananstikkene hurtig mot hverandre. Da blir strømmen i primærkretsen sluttet og brutt på kort tid. Ved bruddet oppstår det så stor spenning i sekundærkretsen at det slår gnist over mellom de to ledningsendene i sekundærkretsen. Prøv noen ganger, og tilpass avstanden mellom de to endene i sekundærkretsen. 

Coilen i en bil er en transformator som virker på samme måte. De to viklingene ligger gjerne utapå hverandre. Primærkretsen har få vindinger, og strømmen i den blir brutt i fordeleren. Tennpluggen er en del av sekundærkretsen, og sekundærkretsen har mange vindinger. Når fordeleren bryter strømmen, blir det så stor ems i sekundærkretsen at det slår en gnist over i tennpluggen. I vårt forsøk kunne vi også ha brukt en tennplugg istedenfor to løse ledningsstumper på bordet. 
Tidligere hadde mange høyere skoler en fabrikklaget gnistinduktor. Primærkretsen blir koplet til en 6 - 12 V ls kilde som ble sluttet og brutt ved hjelp av et ringeklokke-prinsipp. Den ble gjerne brukt som kilde for høyspenning til utladningsrør. Det bør man ikke, for det kan bli ganske høye spenninger og tilsvarende hard røntgenstråling fra rørene. Vi er mer forsiktig med det nå enn man var helt ut i 60-åra. Derfor bruker vi nå spenningskilder som ikke kan gå over 5 - 10 kV.