FR? 

MFR? 

Optikk hefte? 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Enda strålen er horisontal og derfor i utgangspunktet beveger seg langs en bane som har (nesten) samme brytningsindeks hele veien, blir den bøyd inn i det området som har størst brytningsindeks. 

Selv om man har strålen i et langt glasskar, er det ikke sikkert brytningen blir stor nok til at vi ser den. Vi må la strålen gå gjennom karet og treffe veggen et par meter unna. Når vi skyver karet til side, ser vi at strålen treffer noen centimeter høyere opp enn når strålen går gjennom saltoppløsningen. For sikkerhets skyld kan man jo også vise dette med et kar med reint vann. Da flytter ikke strålen seg.

Hvis vi bruker vanlig husholdningssalt, blir vannet hvitaktig, fordi saltet inneholder stoffer som gjør at saltet ikke klumper seg. Vi brukte "sjøsalt", og det var nokså klart. Vi har også prøvd med sukker, og det er like bra. 

Hvis strålen gikk på skrå oppover, ville den bli bøyd nedover, for da går den til mindre brytningsindeks og blir bøyd vekk fra innfallsloddet, og det er loddrett. Hvis strålen gikk på skrå nedover, ville den også bli bøyd nedover, nemlig til det loddrette innfallsloddet. Da er det kanskje rimelig å tro at den blir bøyd nedover når strålen er vannrett også. Eller kanskje er det slik at man i praksis ikke kan få en eksakt stråle linje med samme brytningsindeks hele veien.