Fysisk institutt og ILS, UiO, Andersen og Øgrim , 1998
Fysikkforsøk for videregående skoler
 
 

Del G: Spill og leker

G05 Benhamskive

.
Stikkord:
Øyets fargefølsomhet
Synsbedrag
Vi ser farger på en roterende skive som har et mønster av bare hvite og svarte felt. Skiva kan se sånn ut.
 


Jf:
FR: Etterbilder,
s 19
FR: Benhamskive, s 21

Utstyr:
Snurrebasser med benhamskiver

Lag en sånn skive. Monter den på en passende snurrebass (se Strobo med lysrør, g04) og prøv. 

Den sirkelrunde skiva kan ha diameter fra noen centimeter til noen få desimeter. Skiva med svart halvsirkel passer best på små snurrebasser, mens det kanskje er bedre med de to svarte kvartsirklene på en større snurrebass. Dette fordi vi som regel får større fart på en skive med liten diameter enn på en med stor diameter.

De mønstrene vi har tegnet her, gir etter vår erfaring bra resultater.

Man skal se på fenomenet i godt dagslys eller i glødelampelys. Rørlys er ikke så bra, men det går til nød. Med rørlys blir man også forstyrret av stroboeffekter. Man må prøve å se bort fra dem.

Når skiva går rundt med passende fart, ser vi altså farger enda det ikke er noen farger når skiva er i ro. 

Noen ser fargene når skivene roterer fort, andre foretrekker langsommere rotasjon. Mange ser ikke fargene med en gang. Fortsett med å stirre på skiva, og etter en liten stund, kanskje et par minutter, kommer fargene for de aller fleste. Neste gang kommer fargene nesten med en gang. Prøv med ulike lysforhold. Fargene er avhengig av hvilken vei du snurrer skiva.

Det ser ut til at de samme fargene opptrer på samme sted for folk flest.

Hva kan dette komme av?

Den svarte delen av skiva sender ikke lys mot øyet. Den hvite delen sender en blanding av farger. Når alle fargene kommer på en gang i passende blanding, oppfatter vi det som hvitt. Når vi likevel ser fargetoner her, må det henge sammen med at det hvite lyset regelmessig blir avbrutt av svart. 
Det er 3 forskjellige fargemottakere i øyet, en for rødt, en for grønt og en for blått. Kanskje oppfatter øyet rødt fortere enn det oppfatter blått, eller omvendt. I så fall kan det ha med fenomenet å gjøre. Øyets følsomhet for en farge avtar når vedkommende fargemottaker er i bruk, og farten dette foregår med er forskjellig fra farge til farge. Det tar også ulike tid å bygge følsomheten opp igjen, og det foregår mens vi ser på det svarte området på skiva. Dette er ting som foregår i selve øyet, men fenomenet kan vel også ha å gjøre med det som foregår inne i selve hjernen.
Denne forklaringen er likevel ikke alminnelig godtatt. Kanskje har forklaringen noe å gjøre med at stavene oppfatter blåtoner bedre enn rødtoner og at det er blandinger av det tappene oppfatter og det stavene oppfatter som gir fargeinntrykkene. Kanskje er det slik at skiftingen mellom lys og mørke gjør at stavene sender lyssignaler som minner om signaler fra tappene? Vi kjenner ikke noen alminnelig godtatt teori. 

Neste forsøk
Tilbake til innholdsfortegnelser
G06
Del G
3. avdeling
Indeks