Fysisk
institutt og ILS, UiO, Andersen og Øgrim,1999
Fysikkforsøk
for videregående skoler
Stikkord:
Tiltrekking og frastøtingskrefter i overflatehinner Kraft mellom elladninger |
Disse
forsøkene er inspirert av NILS SKOGEN: FYSIKK UTAN SVARTE BOKSAR,
som er til salgs (kr 140) ved Fysisk institutt, Universitetet i Oslo.
Forsøkene er små, man kan gjøre dem for mindre grupper. De egner seg for visning med videokamera, slik at man ser detaljene forstørret på en tv-skjerm. |
Utstyr:
Glasskåler Glassfiler eller barberblad Trefliser, Isoporbiter Korker Stearinlys Vann |
Vann
fukter stoffer som glass. Det betyr at i et glasskar med vann runder vannet
seg oppover langs glasset. Men vann fukter f eks ikke stearinlys. Hvis
man stikker et sånt lys ned i vann, ser vi at vannet runder seg nedover.
|
I denne
figuren ser vi en treflis og en liten plan metallbit (en glassfil) som
flyter på vannet. Treflisa har tendens til å bli
hengende fast i veggen i glasskaret,
men metallbiten blir skjøvet unna.
Når du skal legge glassfiler
eller binders på vannflata, kan du gjøre sånn som i
de to figurene under:
Prøv med mange ulike ting som flyter på vann eller på overflatehinna. Hvis hinna trekker seg opp langs ett legeme og ned langs et annet, vil de to legemene frastøte hverandre. Hvis overflatehinna oppfører seg på samme måte på begge legemer, tiltrekker de hverandre. Dette svarer ikke til det vi er vant med fra ellæra, der like ladninger frastøter hverandre. Teorien for dette er behandlet i Skogens bok. |
|
|
I forsøkene
på de neste bildene har vi lagt en blyant (eller et sugerør)
på vann. Blyanten er nok ikke helt rein, og vannet trekker seg ikke
like mye opp på blyanten overalt.
Hvis vi på forhand har
satt fast en knappenål på blyanten, skulle man vente den ville
ta overbalanse og snu seg så nålhodet kom ned. Men nei, vi
kan til og med sette knappenåla temmelig mye på skrå
uten at blyanten går rundt. Det må henge sammen med at hvis
knappenåla kunne vri blyanten litt til en side, ville vannet bli
hengende med. Overflata ville bli større, noe den motsetter seg.
Overflatekreftene holder altså blyanten i balanse.
For en vanlig kork er lengden
oftest større enn diameteren. Når vi legger en sånn
kork på vann flyter den med symmetriaksen vannrett. Hvis vi fukter
tre korker og holder dem side om side, kan vi få dem til å
flyte sammen med loddrette symmetriakser. Det henger sammen med at vannhinna
omslut-ter alle tre korkene, og overflatespenninga holder dem sammen. Er
man riktig nett-hendt og heldig, kan man kanskje få flere enn tre
korker til å flyte sammen med aksen loddrett.
Hvis vi skjærer opp en kork i smale skiver, vil de hver for seg flyte med sylinderaksen loddrett. Legger vi fuktige skiver på hverandre, så det hele blir langt som en vanlig kork, kan de flyte sammen med sylinderaksen vannrett. Her er det også overflatespenninga som holder korkskivene sammen. |
![]() ![]() |
|
|
||
|
|
|
|