Stikkord:
|
Vi
øser ladning på et elektroskop fra en elektrofor. Når
vi tar på elektroskopet med elektroforskiva, blir skiva delvis utladd.
Men så kan vi ta ny ladning på metallskiva og legge den på
elektroskopet, og sånn kan vi fortsette flere ganger.
Ladningen i elektroforunderlaget blir ikke borte, den blir ikke brukt opp. Denne ladningen har bare som oppgave å trekke elektroner gjennom oss inn på metallet (eller å skyve vekk elektroner hvis underlaget er negativt). Hvis underlaget er en skikkelig isolator, kan en elektrofor holde på ladninger i årevis,fordi ladningene i underlaget og i metallet holder hverandre på plass. I Danmark har vi prøvd en elektrofor som var gnidd elektrisk 25 år tidligere. Den var like sprek. |
 ....... |
|
| Vi
plasserer en metallkopp oppå elektroskopet. Den kan vi lade ved hjelp
av elektroforen. Vi kan godt legge ladningen på innsida av koppen.
Da er elektroforskiva for stor, så vi lager en øse av en bit
aluminiumfolie på et plastskaft. Legg ladning fra elektroforen over
på Al-øsa og senk den ned i koppen. Elektroskopet tar imot
ladningen og vi kan gjøre det mange ganger.
Så skal vi bruke øsa til å tømme koppen for ladning. Vi lader opp koppen på elektroskopet. Så tar vi på den med Al-øsa og så tar vi på øse med handa. Når vi gjentar det flere ganger får vi tømt koppen. Men lad nå opp koppen en gang til og prøv å tømme den med øsa fra innsida av koppen. Stikk øsa ned i koppen, ta den opp og ta på den. Selv om vi gjør det mange ganger minker ikke ladningen på koppen. Vi kan ikke ta ladning fra innsida av et ledende legeme. |