Stikkord:
Bernoullis lover Jf:
Å blåse under bru s 51
Utstyr:
|
![]() |
||||
Vi
skal tenke oss en sylinder i fart gjennom lufta vinkelrett på sylinderaksen.
Samtidig roterer sylinderen om aksen. Da vil det oppstå kraft på
sylinderen vinkelrett på aksen og fartsretningen.
Sylinderrotasjonen trekker med seg luft, sånn at lufta for- deler seg ujamt på de to sidene av sylinderen. På den sida det går mest luft, må lufta også gå fortere og her blir det ifølge Bernoulli også minst trykk. Vi viser dette ved hjelp av en ca 30 cm lang pappsylinder med pappskiver på hver ende. Pappskivene må være omhyggelig like og riktig plassert. De stabiliserer røret, og det er også mulig de har en viss aerodynamisk effekt. Så vikler vi et bendelband rundt sylinderen. Bendelbandet er festet til en stokk sånn at vi får stor fart på det. Når vi nå kaster ut sylinderen, roterer den slik at den trekker med seg luft på oversida. Der blir det lavt trykk og sylinderen går i en bue oppover. Er du riktig heldig kan du faktisk få den til å beskrive en lukket kurve. Læremiddelforretningene leverer en vogn med en vertikal sylinder på, bildet øverst til høyre. Vi setter i gang sylinderen med en snor og blåser på den med en vifte eller en støvsugerblest. Da går vogna framover, hvis sylinderen roterer rett vei i forhold til den vinden vi blåser på den. I 1920-åra fjernet tyskeren Flettner mastene fra et seilskip og monterte to vertikale sylindere isteden. Det skulle bare lite energi til fra en motor for å holde rotasjonen i gang, og vinden førte faktisk et sånt skip fra Hamburg (Bremen) til Skottland. Ifølge seriøse tidsskrifter skulle man vente seg store ting etter en vellykket prøvetur. Men siden har vi ikke hørt noe. Det ble også konstruert fly der vingene var erstattet av horisontale, roterende sylindere. Framdriften ble besørget av en vanlig propell. |
|||||
|
|
||||
|
|
|
|