Del G: Spill og leker

G10 Brenning av jern
 
 

Stikkord: Oksidering Molekyl Masse      JF: MFR: O2 i lufta, s 26             Utstyr: Mikrovekt eller skålvekt Fin stålull Al-folie Kokenett

Finfordelt jern kan brenne i luft. Vi brukte fin stålull, som ikke var tilsatt vaskemiddel.  Det er interessant, kanskje uventet for mange, at massen av stålulullbunten vokser under forbrenningen. Når ved, bensin, stearinlys brenner, er oksidasjonsproduktene mest i gassform, og de forsvinner opp i lufta. Eventuelle askerester veier lite.  Når jern brenner, forbinder det seg med oksygen fra lufta og danner jernoksider, som er faste stoffer. Derfor veier "asken" mer enn jernet, og det er lett å vise at sånn er det.    Man må ha en vekt som kan avlese 0,1 g eller mindre. Legg først et Al-folie på skåla for å samle opp gnister. På vektskåla legger vi et kokenett oppå en passende ramme sånn at det kommer luft til under kokenettet. Før vi legger på stålulla, må vi lese av eller tarere vekta. Bruk en stålullbunt på noen gram og noter massen. Når vi nå tenner på, vil vekta kanskje avta til å begynne med, men så stiger den. Massen på vektskåla øker.  I de molekylene av jernoksid som blir dannet, er det grovt regnet like mange oksygenatomer som det er jernatomer. Siden massen av O-atomet er omtrent 30 % av massen av Fe-atomet, skulle man kanskje håpe på en 30 % vekst i massen, men det går ikke. For det første er jernulla alltid innsatt med noe for å hindre rust. Dette noe fordamper tror vi. For det annet forsvinner det også noe jern eller oksid opp i lufta, og vi ser at gnister spretter ut fra den brennende ulla. Likevel får vi en økning på 10 % eller mer i massen på vektskåla. Da er vi fornøyd.     Når vekta avtar til å begynne med, kan det også ha sammenheng med oppvarming av lufta og en luftstrøm oppover rett over stålulla

Neste forsøk	Tilbake til innholdsfortegnelser
G11	Del G	3. avdeling	Indeks