Del H: Lys med video

Stikkord: Spaltebredde Bøyning   Jf: H03,H04, H05, H06 Utstyr Videokamera  Tv, monitor  Lysstofflampe  Glødelampe  Hvit tjukk tråd, papirstrimmel  Prisme  Gitter  Laboratoriejekk	Vi ser et linjespekter hvis vi holder et prisme eller gitter foran øyet og ser på en linjeformet lyskilde, f eks et lysstoffrør, et stykke unna.  Denne metoden egner seg ikke hvis vi vil vise spektre for 25 elever på en gang. Da har det vært vanlig med en sterk lyskilde, kondensorlinse, spalte, prisme, avbildningslinse og en skjerm langt unna i et mørkt rom.  Vi syns det er lettere å vise spekter ved hjelp av et videokamera og en tv-skjerm. Utstyret med prisme, videokamera og tv-skjerm er det vi har valgt å kalle et videospektroskop. Det er kanskje ikke nødvendig å dempe lyset engang.  De kameraene vi har brukt, er så følsomme at hvitt lys fra en vanlig lampe blir for sterkt. Det overstyrer opptakene og vi får hvite flekker istedenfor kulørereller fargetoner. Dette kan vi mestre ved hjelp av følsomhetsreguleringen, som mange kameraer er utstyrt med.  Istedenfor en spalte belyst bakfra foretrekker vi ofte å bruke refleksjonen fra en hvit tråd eller ledning eller papirstrimmel som lyskilde.
	Oppstilling Bildet viser oppstillingen. På bordet lengst til høyre er lyskilden; på bildet en papirstrimmel som henger i et laboratoriestativ. På bordet til venstre, ca en meter unna, ser vi kameraet med prismet foran. Monitoren er ikke med på bildet. Den primære lyskilden er en elektrisk lampe plassert under bordet. Da blir ledningen belyst, men ikke den mørke bakveggen, og det faller heller ikke lys direkte inn i kameraet.   Innstillinger Når kameraet er på plass, skarpstiller vi linsa på tråden (lyskilden). Vi bruker manuell skarpstilling, ikke automatisk.  Så fjerner vi kameraet igjen og setter prismet eller gitteret på plass så tett inntil kameralinsa som det går an.  Siden det ikke er helt mørkt i rommet, har det lett for å komme streiflys inn i linsa. Når prismet er plassert nær linsa, hindrer det uønsket lys, men kanskje må en bruke noe svart papir også.  Det er aller enklest å bruke et gitter. Da trenger man som regel heller ikke å finstille etterpå. Rettsiktsprisme er nest lettest. Det er greit å ha det på en laboratoriejekk sånn at det lett kan forskyves opp og ned. Man må nok dreie på det litt også, for et rettsiktprisme er ikke absolutt "rett" bestandig. Man må fikle litt og skarpstille etterpå.  Det vanskeligste er et trekantprisme. Ta vekk kameraet først og kikk med det blott øye gjennom prismet. Drei og flytt på prismet til du ser spektret av tråden mitt i prismet og med minst mulig avbøyning. Det er da man får det beste spekteret.   Nå er prismet ferdig innstilt, og du skal ikke flytte på det noe mer i det hele tatt. Resten av fiklingen må skje med kameraet. Få det tett inntil prismet og med samme siktretning som øyet hadde, sånn at spekteret kommer midt i bildet. Finjuster skarpstillingen, og varier zoomen til du syns det er bra. Med zoomen helt inne ser vi kanskje bare noe av spekteret. Med zoomen helt ute ser vi hele spekteret, men det er kanskje for smalt, og kanskje kan vi ikke skille linjer fra hverandre.
Neste forsøk		Tilbake til innholdsfortegnelser
H03		Del-H	3. avdeling	Indeks