Del
H: Lys med video
H03 Linje- og sammenhengende spekter
Stikkord:
Spaltebredde Bøyning Utstyr:
|
Her fortsetter vi fra H02 Vi brukte først et lysrør som primær lyskilde fordi vi ville unngå et sammenhengende spekter til å begynne med. Vi tror det er mer instruktivt å se adskilte fargeområder først. Lysrøret var plassert under bordet for at det verken skulle skinne på bakveggen eller på kameraet. Lysrøret skinte på en tynn, hvit ledning, som vi ser på. De bildene som kommer her er tatt opp med et trekantprisme eller et rettsiktprisme. Med zoomen helt ut (vidvinkelinnstilling) får vi et smalt spekter på skjermen. Det tar opp kanskje under halve skjermbredden.
Med zoomen helt inn (teleinnstilling),
blir spekteret kanskje for stort til at vi kan se alt på en gang,
(Det avhenger av brennvidda på kameralinsa og av fargespredningen
i prismet).
Med zoomen helt inn får vi tydelige spektrallinjer. Kanskje kan vi se at det grønne område består av i hvert fall to enkeltlinjer. Vi ser kanskje også striper langt ute i det fiolette området. |
|||
Fargene
vi ser på tv-skjermen, kan være noe fordreid i forhold til
dem vi ser gjennom prismet med det blotte øye. Selv med samme teip
varierer nok fargene noe fra en videospiller til en annen.
Vi ser i hvert fall at det blir et spekter, og vi ser at det er rødt i den ene enden og blått til fiolett i den andre. Grønt er tydelig med vårt utstyr, men om det faller sammen med de bølgelengde som er definert som grønt av internasjonale standarder, kan vi ikke garantere. Det gule og orange fargene er utydelige for oss.
|
||||
I et lysrør er det som regel kvikksølvdamp som sender ut lys. Det er først og fremst kortbølget lys, og uegnet til vanlig belysning. Derfor er det i glasset innbakt fosforer som absorberer mesteparten av lyset fra kvikksølvatomene og sender ut mer langbølget stråling, som passer oss bedre. Vi vet ikke i hvilken grad fosforene varierer fra fabrikk til fabrikk. Kanskje får man litt andre farger med andre lysrør.
|
||||
Hvis vi erstatter lysrøret med en passende glødelampe, får vi et sammenhengende spekter. Alle bølgelengder er med. Det internasjonale organet for lysteknikk opererer med fire hovedfarger i spekteret, rødt, gult, grønt og blått. Snakket om 7 farger i spekteret og puggingen av ordet roggbif, har vi liten sans for. Kanskje er det slik at Newton likte tallet sju og derfor valgte dette tallet? Ved de aller fineste forsøkene skal det være mulig for noen å skille nærmere hundre nyanser, kulører, i spekteret. Hvis vi også tar hensyn til fargene svart og hvitt, til ikke-spektrale farger som brunt, til lyshet, osv, skal en kunne skille noen hundre tusen farger fra hverandre. (Jeg tror ikke det gjelder pensjonister.) |
||||
|
|
|||
|
|
|
|