Del H: Lys med
video
H10 Etterbilder
Stikkord:
Retina Netthinna Jf:
|
De
fleste har sett etterbilder, f eks et blitslys fra et fotokamera. Hvis
man først har sett etterbilder noen ganger og ser bevisst etter
dem, kan man få både overraskende og trivelige opplevelser.
Det trenger ikke være så veldig sterkt lys heller.
Sterkt lys
Det er sikrest å begynne med å se på et passe skarpt lys. Stirr på lyset i, la oss si, 20 - 30 sekunder. Mens man stirrer skal man ikke flytte øynene. Stirr på det samme punktet hele tida. Så kan man lukke øynene. Man kan godt holde henda for øynene også. |
|||
Utstyr:
Prosjektor Lysbilder med ulike farger |
Du
ser et fargesterkt etterbilde. Hvis du ikke ser det, så prøv
en gang til.
Legg merke til at fargene endrer seg med tida. Etterbildet etter en rund pære er mangefarget. Sentralt kan etterbildet være blått med en sterk rød eller purpurfarget ring rundt. Så blir det plutselig grønt, og sånn holder det på. Kanskje blir de borte en liten stund. Knip øynene godt sammen. Varier med henda for og ikke for. Bildet kommer igjen. |
|||
Man
kan åpne øynene og se bildene mot en valgt bakgrunn. Man kan
se etterbildene mot en husvegg 20 m unna. Da er etterbildet enormt. Eller
man kan se det mot et papirark like foran øynene. Da er det heller
lite.
|
||||
|
||||
Se et svært kort øyeblikk på sola. Du får etterbilde omtrent som etter et blitslys. Dette etterbilde kan du se på en vegg like ved eller en vekk langt borte. I ca 30 m avstand ser bildet passe stort ut, da er det omtrent så stort som et sykkelhjul. Kanskje du heller mener sola er som en tallerken. Da er bildet riktig på omtrent 20 m. Vi tolker dette slik at når vi ser sola høyt på himmelen, er det ingen ting i mellom til å gi oss inntrykk av avstand. Da mener hjernen at 30 m er en passe avstand.
|
||||
Før man ser etterbilder etter svakere lys, bør man vente noen minutter så det ikke sitter igjen etterbilder etter det sterke lyset. Den videofilmen vi har laget, kan godt brukes direkte til demonstrasjoner. Man kan også gjøre det direkte ved f eks å lage passende lysbilder som man viser på et lerret. Så skifter man ut bildet med bare hvitt lys på lerretet. De som ser bør ikke la seg forstyrre av bevegelsene på skjermen under utskiftingen. Vi tror det er kjekkere med videoen fordi man får overgangen fra et bilde til et hvitt lerret uten noen sjenerende bevegelser. Vi videofilmer et hvitt lerret der vi lager bilder med et lysbildeapparat. Først er det et svart kryss
i ca 30 s. Stirr på et punkt i krysset uten å flytte øynene.
Så ser vi den hvite bakgrunnen. Da ser det ut som det er et lysere
kryss på skjermen.
Så ser vi på en hvit figur, og får et mørkt etterbilde.
|
||||
Det
blir ofte påstått at fargen i etterbildet er komplementærfargen
til den man har sett på. Det ser ut til å være riktig
i første øyeblikk. Men det kan ikke være riktig hele
tida, for fargene endrer seg med tida her også.
Bruken av videokamera gjør synet av etterbilder til et sosialt fenomen, alle kan se det samtidig. Man kan gjøre det mye enklere for seg selv ved å se på f eks en gul blyant på et hvitt papirark. Når man rykker vekk blyanten, men holder øynene i ro, ser man et linjeformet, etterbilde; oftest litt blålig. Når man stirrer på den gule blyanten en stund, hender det at man aner komplementærfargen rundt den. Det skjer kanskje mest når man ikke skarpstiller øynene i den riktige avstanden, men lar dem være avslappede (for overlangsynte innstilt på bortafor uendelig). Man får noen ganger etterbilder på fjernsynsskjermen også ved et plutselig bildeskift. |
||||
|
|
|||
|
|
|
|