Jf:
G05
FR, Etterbilder s 18

Det er sikrest å begynne med å se på et passe skarpt lys. Stirr på lyset i, la oss si, 20 - 30 sekunder. Mens man stirrer skal man ikke flytte øynene. Stirr på det samme punktet hele tida.

Så kan man lukke øynene. Man kan godt holde henda for øynene også. 

Legg merke til at fargene endrer seg med tida. Etterbildet etter en rund pære er mangefarget. Sentralt kan etterbildet være blått med en sterk rød eller purpurfarget ring rundt. Så blir det plutselig grønt, og sånn holder det på. Kanskje blir de borte en liten stund. Knip øynene godt sammen. Varier med henda for og ikke for. Bildet kommer igjen.

• Om etterbildene oppstår på netthinna i øyet eller inne i hjernen, vet ikke vi. Men mye av det vi gjør, tyder på at netthinna i hvert fall har noe med det å gjøre. At bildene etter sterkt lys sitter igjen i f eks 20 min, kan bety at det tar tid for de lysfølsomme cellene å bygge opp igjen følsomheten etter en sterk påkjenning. Kanskje trenger den mekanismen som oppfatter rødt lys en annen tid på gjenoppbyggingen enn den mekanismen som oppfatter blått lys. Det kan være årsaken til at fargene skifter. Sammenlikn også fargefenomenene med Benhamskive, G05. 
• Men vi tar våre forbehold. Det kan også ha med hjernens fortolkninger av de impulser den får. 

• Det styrker teorien om netthinnas betydning at en av oss ser forskjellige farger ettersom han holder for venstre eller høyre øye. Her må det kanskje tilføyes at han har kunstig linse i det venstre øyet. 
• Etterbilder kan være nyttige når det gjelder å få barn til å sove. Etter at barnet, som er 5 - 6 år eller mer, er kommet i seng, ber man det stirre på sengelampa i 20 - 30 sekunder. Så skal barnet lukke øynene og si ifra når det ikke ser etterbildet lenger. Barnet sovner alltid før det får sagt fra.

Se et svært kort øyeblikk på sola. Du får etterbilde omtrent som etter et blitslys. Dette etterbilde kan du se på en vegg like ved eller en vekk langt borte. I ca 30 m avstand ser bildet passe stort ut, da er det omtrent så stort som et sykkelhjul. Kanskje du heller mener sola er som en tallerken. Da er bildet riktig på omtrent 20 m. Vi tolker dette slik at når vi ser sola høyt på himmelen, er det ingen ting i mellom til å gi oss inntrykk av avstand. Da mener hjernen at 30 m er en passe avstand.

Før man ser etterbilder etter svakere lys, bør man vente noen minutter så det ikke sitter igjen etterbilder etter det sterke lyset. 

Den videofilmen vi har laget, kan godt brukes direkte til demonstrasjoner. Man kan også gjøre det direkte ved f eks å lage passende lysbilder som man viser på et lerret. Så skifter man ut bildet med bare hvitt lys på lerretet. De som ser bør ikke la seg forstyrre av bevegelsene på skjermen under utskiftingen. 

Vi tror det er kjekkere med videoen fordi man får overgangen fra et bilde til et hvitt lerret uten noen sjenerende bevegelser. 

Vi videofilmer et hvitt lerret der vi lager bilder med et lysbildeapparat.

Først er det et svart kryss i ca 30 s. Stirr på et punkt i krysset uten å flytte øynene. Så ser vi den hvite bakgrunnen. Da ser det ut som det er et lysere kryss på skjermen.
 
 

Så ser vi på en hvit figur, og får et mørkt etterbilde.

• Også i slike tilfelle kan etterbildene sitte lenge i, men det er nok sjeldnere, og jeg tror man da må være svært oppmerksom på det. Da jeg midt i 40-års alderen begynte med lesebriller, kunne jeg noen ganger, 10 minutter etter at jeg hadde brukt brillene, se etterbilder av brillekanten i ansiktet på folk jeg snakket med.

Bruken av videokamera gjør synet av etterbilder til et sosialt fenomen, alle kan se det samtidig. Man kan gjøre det mye enklere for seg selv ved å se på f eks en gul blyant på et hvitt papirark. Når man rykker vekk blyanten, men holder øynene i ro, ser man et linjeformet, etterbilde; oftest litt blålig.

Når man stirrer på den gule blyanten en stund, hender det at man aner komplementærfargen rundt den. Det skjer kanskje mest når man ikke skarpstiller øynene i den riktige avstanden, men lar dem være avslappede (for overlangsynte innstilt på bortafor uendelig). 

Man får noen ganger etterbilder på fjernsynsskjermen også ved et plutselig bildeskift.