Stilkkord:
Is Kondensasjons- og fordampingsvarme Jf:
Utstyr:
|
Bruk
en luftpumpe. Dypp et sugerør i vann og legg en vanndråpe
på pumpetallerkenen. Dråpen kan være opp til 2 - 3 cm
i diameter. Sett i gang pumpinga. Slipp inn litt luft gjennom luftballastventilen.
Etter hvert som trykket synker, kommer det luftbobler ut av vannet. Så koker vannet, kanskje så kraftig at det spretter bobler opp. Etter noen minutter fryser vannet til en isklump. Hvis pumpa er god nok. |
![]() Steng ballastventilen etter bruk |
|
Sitter
du like ved, kan du se at vannet fryser. I alle tilfeller bør du
slippe inn luft, ta av klokka og kjenn på isen. Da blir du ordentlig
overbevist.
For å få vann til å gå over til damp trengs det energi. Og denne energien kommer fra varmeenergien i resten av vannet. Vannet blir derfor så avkjølt at det fryser. |
|
Vi
la vanndråpen rett på tallerken. Det er vanskeligere å
få det til hvis vi legger vanndråpen på et urglass, uten
at vi egentlig skjønner hvorfor. Vannet må i hvert fall ligge
på en god varmeisolator. Det kan ikke ligge på et metallokk
f eks. Det leder jo varme til vannet. Det må heller ikke ligge på
isopor eller noe sånt. Isopor inneholder for mye luft som det er
vanskelig å pumpe ut.
Det klassiske forsøket Det klassiske forsøket går ut på å ha litt eter i et urglass. Urglasset står på en kork som det er en bitte liten vanndråpe på. Når vi nå pumper lufta ut av glassklokka, fordamper eteren (dietyleter) og vannet mellom glasset og korken fryser til is. Etter et par minutter kan vi slippe inn luft og ta kork og urglass ut. De sitter fast i hverandre. Dette forsøket går fortere enn det første fordi eteren fordamper lettere enn vannet. |
|
|
||
|
|
|
|