Jf:
H02, H03, H05, H06

Utstyr:
Videokamera
Monitor
Lyskilde,
Lysstoffrør
Papirremser

Legg merke til at spekteret er mange bilder av lyskilden; ett bilde for hver bølgelengde i lyset. Sving på lyskilden (ledningen); da svinger alle bildene i spekteret. Lag en bøy på ledningen, og det blir en bøy på alle de ulike fargede bildene av ledningen. 
 

Siden lyskilden  ofte er en spalte, blir betegnelsen spaltebredden mye brukt. Derfor sier vi også noen ganger spaltebredden,  selv om det dreier seg om bredden av en tynn ledning eller av en papirstrimmel. 

Vi erstatter nå den tynne ledningen med noe breiere papirstrimler, og så studerer vi de tilsvarende spektrene. Da skal vi helst bruke strålingen fra et lysstoffrør, sånn at vi får spektret spaltet opp i flere deler. 

Med den smaleste papirstrimmelen får vi et fargerikt, lyssterkt spekter. Jo breiere strimler vi bruker, dess mer lys kommer det inn i kameraet.

Men samtidig flyter de forskjellige fargene over i hverandre, og noen steder får vi hvite istedenfor kulørte områder. I internasjonale lysstandarder omfatter termen farger alle spektralfarger og sammensetninger av dem, også svart, hvitt og grått. Termen kulører omfatter ikke svart, hvitt og grått. Vi vil ikke legge vekt på slike spissfindigheter, men brukte likevel termen kulørte områder.

Med ekstremt breide striper, 20 - 30 cm, blir mesteparten av spekteret hvitt. Bare ytterst på den ene sida ser vi noe rødt, og noe fiolett på den andre sida. (Kanskje er det ikke riktig å kalle det et spekter lenger.)
 

Skal man demonstrere et spekter, må man kompromisse. Med passende brei lyskilde kan man få et fargerikt, iøynefallende spekter. Men vil man skille mellom nærliggende bølgelengder, må man ha en så smal lyskilde som mulig. Da blir spekteret lyssvakt og ikke så vakkert å se på.